E-mail: admin@tro.dk
Dato for offentliggørelse
25 Apr 2010 00:05
Dokumenttype
Undervisning
Emner
Menigheden + Den gamle pagt + Israel
Forfatter
Oskar Edin Indergaard

                          KIRKENS FORHOLD TIL GUDS PAKTER MED ISRAEL

 

 

   Både Mose-pakten og den nye pakten i Jesu blod er blitt opprettet med jødene. Det er bare TO PAKTER som er blitt opprettet med hedningene, og det er pakten med Adam (1.Mos.1,27-30) og pakten med Noah (1.Mos.6,18.) De øvrige paktene er blitt opprettet med jødene. "de som er israelitter. De som barnekåret og PAKTENE og lovgivningen (undervisningen) og Guds-tjenesten og løftene tilhører."

   Dette gjelder følgende pakter:

  1. Abraham-pakten (1.Mos.17,1-14.)
  2. Sinai-pakten (2.Mos.19,5.) 
  3. Pakten med Levi om et presteskap i Israel. (Mal.2,4.)
  4. David-pakten om et tidsalderlig kongedømme (2.Sam.7,16.)
  5. "Land-pakten", som er en fornyelse av både Abraham-
  6. og Sinai-pakten. (5.Mos.29,1.) Den ble inngått med Israel i Moabs land rett før jødene skulle gå inn i det lovede landet.
  7. Den nye pakten i Jesu blod (Jer.31,31-32.)

       Hva som gjelder paktene, må vi være oppmerksomme på følgende forhold:

  1. Sinai-pakten ble lagt til Abraham-pakten. Den skulle regulere Guds-tjenesten i Israel og den skulle peke på synden. "Hva skulle da loven (Sinai-pakten) til (Hva var hensikten med Sinai-pakten)? Den ble LAGT TIL (Abraham-pakten) for overtredelsenes skyld, inntil den ætt (Jesus og den kristne menigheten) kom som løftet gjaldt- gitt ved engler, ved en mellommanns (Moses) hånd." (Gal.3,19.) 
  2. David-pakten er en naturlig konsekvens av landløftene. Det måtte være en konge til å styre disse landene. Det gjaldt løftet om Eretz Israel og løftet om et enda større landområde- fra Egyptens elv og til elven Eufrat. Denne kongen skulle komme fra Davids ætt. Den siste kongen i dette kongedømmet er Jesus. Han kom fra Davids ætt og slekt.
  3. Pakten med Levi og hans slekt er en konsekvens av den Guds-dyrkelsen som er nedlagt i Sinai-pakten. Dette betyr at både David-pakten og Pakten med Levi er en naturlig konsekvens av Abraham- og Sinai-pakten. Det er en presisering av en del av innholdet i disse paktene.
  4. Den nye pakten i Jesu blod er ikke inngått med den kristne menigheten, men den er inngått med Israel. Mange av bestemmelsene i Sinai-pakten er nedlagt i den nye pakten i Jesu blod. På grunn av dette forstår vi rent umiddelbart at den nye pakten i Jesu blod er inngått med jødene.

   Kirken og mange trossamfunn har INGEN eller LITEN FORSTÅELSE for Gud pakter med Israel og jødene. Den mener at alle disse paktene enten er blitt avskaffet, eller de er blitt overført til den kristne menighet.

  1. Kirken hevder at landløftene i Abraham-pakten ikke lenger er løfter om land og geografiske områder, men de er et uttrykk for kirkens ekspansjon i verden. Jødene og løftene til jødene er satt til side for alltid i og med at de ikke ville anerkjenne Jesus som sin frelser.

    Dette er galt. Landløftene er ikke opphevet. Jødene fikk sin egen stat i 1948. De resterende av landløftene skal også bli oppfylt. I 1000 års-riket skal et Stor-Israel bli formet i overensstemmelse med løftene.
  2. Kirken hevder at Sinai-pakten er blitt avskaffet. Den gjaldt bare inntil Golgata. Den er blitt erstattet med nåden.

    Dette er også galt. Jesus sa selv at loven (Sinai-pakten) ikke skulle bli opphevet, men gjelde i Rikets tid. "Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å fylle opp." (Mat.5,17.)

    Sinai-pakten er ikke opphevet. Den er bare satt til side. Den gjelder ikke for den kristne menigheten. Vi er ikke under Mose og Jesu undervisning, men vi er under Paulus sin undervisning. "Men før troen (Paulus sin lære) kom, ble vi (jødene) holdt innestengt under loven (Sinai-pakten) til den tro som skulle åpenbares. Så er da loven blitt vår veileder inntil Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro (loven gir ikke rettferdiggjørelsen.)" (Gal.3,23-24.)
  3. Kirken hevder at pakten med Levi er blitt overtatt av presteskapet i kirken, og at de blodige offer er blitt avskaffet for alltid.

    Dette er også en gal vurdering, for det er bare i forbindelse med Israel at Skriften taler om prester og presteskap. Peter skriver at jødene er utvalgt til å være et "kongelig presteskap". Paulus bruker ikke ordet prest og prestedømme i sine Skrifter. "Men dere (de messianske jødene) er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans dyder som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys." (1.Pet.2,9.)
  4. Kirken har også avskaffet David-pakten. I og med at landløftene er blitt avskaffet, så er en naturlig konsekvens av det at "Kongeriket for Israel" heller ikke skal opprettes med Jesus som konge i dette Riket.

    Dette er også galt. David-pakten er ikke avskaffet. Den er bare satt til side inntil den endelig kong "David", som er Kristus, kommer tilbake. Da vil han være både konge, yppersteprest og profet i dette Riket. "Så fatt da et annet sinn og vend om, for at deres synder må bli utslettet, så husvalelsens tider (Kongeriket for Israel) kan komme fra Herrens åsyn, og han kan sende den for dere utkårede Messias, Jesus." (Ap.gj.3,19-20.)
  5. Kirken mener også at "Landpakten" er blitt opphevet, for den består både av Abraham- og Sinai-pakten. Kirken regner ikke lenger med disse to paktene.

    Dett er galt. På samme måten som verken Abraham- eller Sinai-pakten er blitt opphevet, skal heller ikke "landpakten" bli det, for den er en fornyelse av disse paktene.
  6. Kirken mener at den administrer den ny pakten i Jesu blod, og at vi lever i denne pakten i vår tidshusholdning.. 

    Dette er også galt. Kirken blander sammen den nye pakten i Jesu blod med Jesu forsoning. Dette er to forskjellige forhold. Den nye pakten i Jesu blod er en fornyelse av både Abraham- og Sinai-pakten. Det er ingen ny pakt, men en FORNYET PAKT. Store deler av Sinai-pakten er lagt ned i den nye pakten i Jesu blod. "Forandres prestedømmet, da går jo også en forandring av loven (Sinai-pakten) for seg." (Hebr.7,12.)

   Den kristne menighet er ikke frelst på grunnlag av den nye pakten i Jesu blod, men den er frelst på grunn av Jesu forsoning. "men nå, I KRISTUS JESUS, er dere (hedningene) som før var langt borte, kommet nær til VED KRISTI BLOD." (Ef.2,13.)

   Når jødene omvender seg som folk og levning på slutten av den store trengsel, vil de endelig gå inn i den nye pakten i Jesu blod, som de forkastet ved Jesu første komme. "og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem." (Rom.11,27.)

 

   Det er en STOR FORVIRRING innenfor kirken med hensyn til Guds pakter med Israel og jødene. I og med at den har avskaffet Guds pakter eller overført dem på seg selv, har den ingen eller liten forståelse for Guds planer med Israel, og det som foregår i Israel i dag. Av den grunn hører vi heller ikke at kirkens menn og kvinner verken forsvarer Israels rett til eksistens ut ifra de bibelske løftene eller forkynner om Guds planer med Israel i sine prekener. Det jødiske perspektivet er falt ut i kirkens forkynnelse. Dette har følgende fatale følger:

  1. Kirken går glipp av den velsignelsen som følger med når en forsvarer Israel og jødene. (1.Mos.12,3.)
  2. Forkynnelsen mister sin kraft. Det skjer lite av omvendelse og fornyelse i kirken.
  3. Forkynnelsen blir gal. Istedenfor for å forkynne det glade budskapet i den paulinske forkynnelsen, må prestene og forkynnerne slite med å få liv i den messianske forkynnelsen, som ikke gjelder kirkens tid, men den gjelder for "Kongeriket for Israel".

   Hovedtekstene i kirkens forkynnelse er som oftest tatt fra de messianske Skriftene i N.T. Dette blir galt, for det er Paulus som er kirkens hovedapostel. Det er hans Skrifter som gjelder i vår tid. Det er av den største viktighet at vi lærer oss å fordele Guds ord på en rett måte. (2.Tim.2,15.) Dersom vi ikke gjør det, blir budskapet galt og resultatet av forkynnelsen bærer ikke de åndelige fruktene som vi ønsker. (Se mine bøker om alt dette.)

 

Tingvoll den 21-08-09. Oskar Edin Indergaard.

 oskaredi@online.no. www.home.no/oeindergaard.

"dagens by 20-maj-25", en ny by at bede for hver dag. I dag har vi valgt:
Nykøbing Falster

Nykøbing Falsters Segl.jpgNykøbing Falster er en gammel købstad og den største by på Falster med 16.446 indbyggere, inkl. satellitbyer 22.159. Byen er via Frederik d. 9's Bro knyttet sammen med Sundby på Lollandssiden samt Tingsted på Falster og landsbyen Nagelsti på Lolland.

Nykøbing Falster blev grundlagt i slutningen af 1100-tallet i forbindelse med etableringen af det slot, som senere kom til at hedde Nykøbing Slot. Slottet lå på det smalleste sted ved Guldborgsund og skulle beskytte området modvendiske sørøvere. Efterhånden voksede en by frem omkring slottet.

Byen fik handelslignende rettigheder af Valdemar Sejr (1170-1241), men blev først egentlig købstad i 1560. I 1253 angreb tropper fra hansestaden Lübeck, og borgen blev indtaget og byen nedbrændt. Slottet fungerede herefter som enkesæde for Margrete Sambiria med tilnavnet Margrethe Sprænghest. Efter at adelsmanden Marsk Stig havde myrdet Erik Klipping og var gjort fredløs og landflygtig, vendte han tilbage med en hær for at angribe danske havnebyer, heriblandt Nykøbing Falster. Understøttet af norske soldater brændte han i 1287 Nykøbing Slot ned. Slottet blev dog efterfølgende genopbygget og indtaget af Christoffer 2. i 1329, og efter dennes død i 1332 pantsattes det en række år, hvorefter Valdemar Atterdag indløste det i 1365 og sluttede fred med Hansestæderne.

Efter at Erik af Pommern havde stiftet et gråbrødrekloster ved Sankt Nicolai Kapel i 1419, blev der opført et helligåndshus i byen i omkring 1440, og denne bygning tjente som hjemsted og hospital for mange syge og fattige i Nykøbing. Gråbrødrene holdt i 1482 kapitel her. I 1486 skænkede kong Hans nabobyens kirke, Idestrup Kirke, til hospitalet mod, at han selv og kongehuset skulle have jus patronatus til helligåndskapellet fremover, hvilket blev opfyldt. Den gotiske kirke, Klosterkirken, blev opført ved århundredskiftet og var en del af franciskanerklosteret indtil 1532, hvor den blev sognekirke. I 1507 sluttede kong Hans endnu engang fred med Hansestæderne, men to år senere var freden slut.

Hvis du har hjerte for at bede sammen med os for denne by, står vi flere sammen!
Bøn er at strække sig ud efter ting i den usynlige verden, mens faste er at give slip på ting i den synlige verden.
Andrew Murray